Norges første dogmefilm

Norges første dogmefilm

"Når nettene blir lange" regnes som Norges første dogmefilm. Mona Hoel har klart å skape en film med mye humor og menneskelig drama.



Når nettene blir lange (2000)


Storfamilien er på vei til nostalgisk jul på fjellet i leid hytte. Hytta blir trang når mamma, pappa og fire voksne barn med hver sin familie, en hund og svigerfamilie fra Polen trenger seg inn mellom bunnfrosne tømmervegger i 30 kuldegrader. Særlig når parafinovnen er lekk, et av barna har astma, en av døtrene har kjærlighetssorg, mamma tviholder på vellykketheten - og pappa er tørst, svært tørst. Dette er en kraftfull og tragikomisk historie fra virkeligheten, med svart humor og ironi, som utvikler seg til et sterkt og gripende drama.

Mona Hoel har også regissert

Noe beroligende (1995)

I norrøn mytologi er visse trær hellige, og får stå i fred. Den  som feller dem, lever i evig mørke. Familien i filmen har arvet en tomt etter farmor, hvor det står ei gammel eik med en helt spesiell utstråling. Liv og faren hennes, Lars, er de i familien som er mest knyttet til hverandre, og de har begge et nært forhold til tomten og eika.
Lars jobber i skogen med hest og fløter tømmer i de ellers høyteknologiske omgivelsene, og trives med det. Liv elsker skogen, hestene, og fascineres av mytenes mystikk. I eika har hun funnet sjelen til farmor.



Tilbake til forsiden