Norsk stumfilmklassiker

Norsk stumfilmklassiker

"Brudeferden i Hardanger" var en av norsk films største suksesser da den kom i 1926, og Rasmus Breistens unike stumfilm er nå restaurert og tilgjengeliggjort av Norsk filminstitutt! Se filmen her på Filmarkivet.no for kun 45 kroner!

Et av Norges mest kjente malerier ble i 1926 forvandlet til et storstilt

stumfilmdrama fra bygde-Norge
. Nå har Norsk filminstitutt endelig gjort filmen tilgjengelig på Filmarkivet.no. Med stjernen Åse Bye i hovedrollen som den forsmådde Marit, skildrer filmen en dramatisk historie om svik og tilgivelse i nasjonalromantisk drakt. Og selvfølgelig: Med en ekte brudeferd i Hardanger.

Filmen var laget på en tid da Norge nettopp hadde blitt en selvstendig nasjon, og man var svært opptatt av nasjonale symboler som bunader, folkemusikk og storslått norsk natur. Regissør Rasmus Breisteins filmer er gjerne satt til norsk, storslått natur og nasjonale fortellinger.



"Brudeferden i Hardanger"
er bygget på boka Marit Skjølte av Kristofer Janson fra 1865, som igjen er bygget på et maleri, og beskriver den unge Marit som venter på kjæresten Anders. Anders reiser til Amerika, som mange fattige nordmenn gjorde mellom 1850 og 1900, og skal vende tilbake etter to år. Men fire år senere har fortsatt ikke Marit hørt noe fra ham. Da det arrangeres stort bryllup på storgården Bjørve, drar Marit dit, uten å vite at det er hennes elskede Anders som gifter seg med odelsjenta Kari. Det er denne bruden som ros over fjorden i Breisteins levendegjøring av et av Norges mest kjente nasjonalromantiske kunstverk, Brudeferden i Hardanger fra 1848. Kunstverket viser hvordan brudeparet i bunadsstas kappros over vannet, for det betydde ulykke om brudeparet ikke kom først i land.

Filmkomponistutdannede Halldor Krogh har satt sammen det originale partituret til filmen og også komponert nye musikk. Musikken spilles av Bergen filmharmoniske orkester ledsaget av folkemusikkinstrumentet hardingfele. Også partier av partituret er hentet fra Griegs musikk. Det er blitt laget et eget lydspor til filmen med klaver og hardingfele, ikke ulikt akkompagnementet da filmen ble vist i USA på slutten av 20-tallet og regissør Rasmus Breistein selv spilte hardingfele til filmen.



Tilbake til forsiden